Fredskorpsere i Lira og Tromsø

Vi har bedt fylkestannhelsesjefen i Troms, Peter Marstrander, fortelle oss om prosjektet, som begynte med at tannlegen Charles Macwange, som jobber ved Hansnes tannklinikk i Troms, kom i tanker om at han etter mange år i utlendighet ville gjøre noe for stedet han reiste fra for mange år siden. Han inviterte Peter Marstrander og overtannlege Bjørn Figenschou med seg som styrerepresentanter i sin egen stiftelse, og sammen reiste de til Lira i Uganda, for å se på forholdene og mulighetene. Tanken var å etablere et fredskorpsprosjekt, og slik ble det. Samtidig ble det avgjort at de ville satse på å ruste opp tannklinikken ved det lokale sykehuset.

– Det var allerede en tannklinikk med to stoler på sykehusområdet, men uten vanntilkobling og med én enslig tannlege, var det ikke så mye som kunne utføres der. Det dreide seg stort sett om ekstraksjoner, forteller Marstrander, og legger til at de syntes det var best å forankre prosjektet i det lokale formelle systemet som allerede fantes, slik Fredskorpstanken også er.

– Vårt ønske var å kunne gjøre noe både for den faste befolkningen på rundt 170 000 i Lira, men også for de mange flyktningene som holder til i området. Særlig barna. Til sammen er det snakk om et par millioner mennesker som sogner til dette regionsykehuset. Mange av dem er barn og unge, som vi så komme inn til byen for å få et trygt sted å sove om natten. Området er preget av alle de kidnappede barnesoldatene som gjør, eller har gjort, tjeneste i The Lord’s Resistance Army. Dette er en konflikt mellom myndigheter og gerilja, som lenge har vært forsøkt løst, uten at det har lykkes ennå.

Befaringen fant altså en stor befolkning som var så å si uten tannhelsetilbud. Det var ingen tvil om at her var det mulig å utrette noe.

I dag er Fredskorps-prosjektet etablert og tannklinikken er renovert og utstyrt med brukt utstyr fra Norge. I tillegg er det blitt samlet inn 90 000 kroner, og sist høst fikk prosjektet Zendium-prisen, som også kom godt med. I februar i år var alt på plass, og de første tannlegene fra Norge, Bjørn Figenschou og Ellinor Ekker, kunne for alvor starte sitt virke, etter å ha vært med på oppbyggingen, som fant sted fra oktober til desember i fjor.

– Og hvordan går det?

– Det går litt tregere å få implementert programmet, slik vi så det for oss. Det er fortsatt stillinger som ikke er besatt. Og samtidig er det problematisk at det ikke er flere behandlingsplasser. Tanken er at det skal kunne gå an å jobbe skift, for å utnytte det vi har best mulig. Det vi også ville, var å legge mest vekt på barna i flyktningeleirene, samtidig som vi ønsket å tilby dem et videre behandlingstilbud enn bare å trekke tenner. Målet er å få i stand et forebyggende tannhelsearbeid som fungerer. Derfor tenker vi å etablere et samarbeid med helsestasjonene som er der. Vi har fått hjelp av Senter for internasjonal helse her i Tromsø, og snart reiser noen derfra ned for å se på prosjektet vårt. Det kan være nyttig.

– Hvem er det som får behandling i dag?

Det kan være litt tilfeldig. De kommer til tannlegen når de har tannverk, og hvis de vet at tilbudet finnes. Mange har gått langt.

– Betaler de for behandlingen de får?

– Ja, de betaler litt. Tanken er at de skal dekke utgiftene til materialer.